Forskjellen på plakk og tannstein
Plakk er en myk, klebrig film av bakterier, spytt og matrester som hele tiden danner seg på tennene. Du kan kjenne det som et litt "loddent" lag når du kjører tungen over tennene mot slutten av dagen. Plakk er fargeløst og lett å overse – men det fjernes enkelt med tannbørste og tanntråd.
Tannstein er plakk som har fått ligge i fred og blitt forkalket. Mineraler fra spyttet trenger inn i belegget og gjør det hardt som stein. Da sitter det bom fast, ofte langs tannkjøttskanten og på innsiden av fortennene i underkjeven. Dette får du ikke bort med vanlig pussing – det må skrapes vekk profesjonelt.
Kort sagt: plakk er problemet i ferd med å bygge seg opp, mens tannstein er problemet som har satt seg fast. Begge skaper grobunn for bakterier helt inntil tannkjøttet.
Hvorfor er det et problem?
Belegget er ikke bare et kosmetisk irritasjonsmoment – bakteriene det inneholder driver flere av de vanligste tannproblemene:
- Hull i tennene – bakteriene omdanner sukker til syre som tærer på emaljen.
- Tannkjøttsbetennelse – belegg langs tannkjøttskanten irriterer og betenner tannkjøttet.
- Dårlig ånde – bakteriene avgir luktstoffer, særlig fra områder som sjelden rengjøres.
- Misfarging – tannstein trekker lettere til seg flekker fra kaffe, te og tobakk.
Den ru overflaten på tannstein gjør dessuten at enda mer plakk fester seg – en ond sirkel som er vanskelig å bryte uten hjelp. Det er ofte her veien mot tannkjøttsbetennelse og videre tannkjøttssykdom begynner.
Den gode nyheten: tannkjøttsbetennelse er reversibel
På det tidlige stadiet er skaden på tannkjøttet ikke varig – fjernes belegget i tide, leges betennelsen helt:
- Tannkjøtt som blør av betennelse blir friskt igjen når irritanten er borte.
- Vinduet er likevel ikke ubegrenset – får betennelsen feste seg, kan tap av tannfeste bli permanent.
- Derfor er det å bryte belegget tidlig langt enklere enn å reparere skaden senere.
Slik svarer tannkjøttet på belegget
Det er tannkjøttet som først reagerer når belegget får ligge langs kanten – og reaksjonen utvikler seg gjerne i tydelige trinn:
- Rødt og hovent. Tannkjøttkanten blir mørkere rosa eller rødlig og ser litt oppblåst ut – kroppens betennelsessvar på bakteriene.
- Blør ved berøring. Friskt tannkjøtt blør ikke. Blod på børsten eller tanntråden er et tidlig varsel om at belegget irriterer.
- Ømt og tilbaketrukket. Over tid kan tannkjøttet kjennes ømt og begynne å trekke seg bort fra tennene.
Akkurat det blødende tannkjøttet er sjelden farlig i seg selv, men det er signalet du ikke bør overse. Hva blødningen forteller, går vi nærmere inn på under blødende tannkjøtt. Holder belegget seg, kan irritasjonen gå fra en reversibel tannkjøttsbetennelse til en varig nedbrytning av tannfestet.
Når bør du få det sjekket?
Belegg langs tannkjøttet er ikke akutt, men jo lengre det får irritere, desto vanskeligere er det å snu. Bestill en time hvis tannkjøttet har blødd i mer enn en uke eller to, hvis du ser fast belegg du ikke får vekk, eller hvis du har en kjenning av betennelse som ikke gir seg.
Får du løse tenner, tannkjøtt som tydelig trekker seg tilbake, eller verk fra tannkjøttet, bør du komme inn snart – det er tegn på at betennelsen kan ha nådd under kanten og begynt å løse opp festet rundt tennene.
Slik stopper vi betennelsen
Først fjerner vi det bakteriene lever av: en profesjonell tannrens tar bort både det myke og det forkalkede belegget, også der det har krøpet ned langs kanten. Når irritanten er borte, roer tannkjøttet seg som regel ned av seg selv i løpet av et par uker.
Samtidig gjør vi en undersøkelse av tannkjøttet for å se om betennelsen er overfladisk eller har gått dypere, og viser deg hvor du selv kan rense bedre. Har den allerede løst opp tannfestet, vurderer vi videre oppfølging hos tannlege.
