Sprekk eller brudd – hva er forskjellen?
En tann kan skades på en glidende skala. Helt ytterst finnes fine emaljesprekker som ofte er harmløse. Lenger inn på skalaen ligger en sprukket tann, der sprekken går dypere uten at noe har løsnet ennå. Og ytterst på skalaen står et reelt brudd, der en bit faktisk har knekt av.
Det som gjør sprekker spesielle, er at de kan være vanskelige å se – også på røntgen. En sprekk kan gå nedover i tannen og åpne og lukke seg når du tygger, slik at bakterier og væske presses inn og ut. Derfor gir en sprukket tann ofte et helt annet symptombilde enn en tann som rett og slett har brukket.
Slik kjennes en sprukket tann
Smertene fra en sprekk er gjerne kortvarige og litt uforutsigbare – mange beskriver dem som «vanskelige å sette fingeren på»:
Stikk når du slipper bittet. Et klassisk tegn er en skarp smerte i det øyeblikket du slutter å bite sammen, ikke når du biter ned.
Ising som kommer og går. Tannen reagerer på kaldt eller søtt, men bare av og til.
Vondt ved tygging på bestemte ting. Harde eller seige biter kan utløse smerten, mens annen mat går greit.
Ingen tydelig synlig skade. Du ser kanskje ingenting, og smerten lar seg vanskelig stedfeste til én bestemt tann.
Når bør sprekken vurderes av tannlege?
Ta kontakt med oss – og raskt dersom flere av punktene stemmer:
- tilbakevendende stikk når du slipper bittet
- ising eller verk som ikke gir seg over tid
- en tann som plutselig knekker fra en kjent sprekk
- hevelse i tannkjøttet ved den aktuelle tannen
Får du hevelse i ansiktet, feber eller smerte som vokser raskt, kontakt tannlege samme dag. Sprer hevelsen seg mot hals eller øye, eller blir det tungt å puste, ring legevakt.
Hvorfor bør du ikke vente på en sprekk?
En sprekk reparerer seg ikke selv – og i motsetning til et synlig brudd kan den vokse i det stille. Får sprekken bre seg innover, kan den nå nerven og gi en betennelse, eller forplante seg nedover roten slik at tannen til slutt ikke lar seg redde. En sprukket tann som tas tidlig, kan ofte bevares; en som får stå, ender oftere som et reelt brudd eller en tann som må trekkes.
Tanngnissing, harde matvarer, store gamle fyllinger og lekkende fyllinger øker faren for sprekker – derfor henger denne tilstanden ofte sammen med slitasje og tidligere reparasjoner.
Hvordan behandler vi en sprukket eller knekt tann?
Behandlingen avhenger av hvor dyp sprekken er og om nerven er berørt. Vi undersøker tannen, tester bittet og tar gjerne røntgen, selv om sprekken i seg selv ikke alltid synes.
Overfladisk sprekk: fine emaljesprekker uten symptomer trenger ofte bare overvåkning eller en enkel fylling.
Dypere sprekk i en svekket tann: for å holde tannen samlet og hindre at den knekker, er ofte en tannkrone den beste løsningen.
Sprekk inn til nerven: har nerven blitt betent, kan rotfylling være nødvendig før tannen bygges opp og krones.
Sprekk ned i roten: går sprekken langt ned under tannkjøttet, kan tanntrekking dessverre være eneste utvei.
Kort oppsummert
En sprukket tann kan gjøre kortvarig vondt uten at du ser noe galt – og den utvikler seg ofte i det skjulte. Akkurat fordi sprekker er vanskelige å oppdage, lønner det seg å få murrende eller stikkende smerter ved tygging undersøkt tidlig, mens tannen fortsatt kan reddes.
