Hva er tungebelegg egentlig?
Tungens overflate er ikke glatt – den er dekket av tusenvis av små papiller som gir den en ru, fløyelsaktig struktur. Mellom og oppå disse samler det seg bakterier, døde celler, matrester og spytt, og til sammen danner dette et belegg. Et tynt, hvitaktig lag er fullstendig normalt og finnes hos de fleste. Det er først når belegget blir tykt, seigt eller skifter farge at det er verdt å legge merke til.
Mesteparten av belegget legger seg bakerst på tungen, der den ikke gnis ren av maten og er vanskeligst å nå. Det er nettopp her bakteriene får best fred – og hvor mye av den vonde ånden kommer fra.
Hvorfor danner det seg belegg?
Mengden belegg svinger fra dag til dag og fra person til person. De vanligste forklaringene er:
Lite renhold av tungen. Mange pusser tennene grundig, men hopper helt over tungen – og da blir belegget liggende.
Tørr munn. Når det er lite spytt til å skylle bort bakterier, samler belegget seg lettere. Dette henger ofte sammen med munntørrhet, som har mange mulige årsaker.
Røyking og snus. Tobakk tørker ut munnen og kan både farge og tykne belegget.
Forkjølelse, feber og enkelte medisiner. Midlertidige tilstander gir ofte et tykkere belegg som går over av seg selv.
Bakteriene på tungen er i nær slekt med belegget på tennene. Mer om hvordan bakteriebelegg oppstår og hva det gjør, finner du under plakk og bakterier.
Sammenhengen med vond ånde
For mange er det viktigste spørsmålet om belegget gir dårlig ånde – og svaret er ofte ja. Bakteriene bakerst på tungen bryter ned matrester og celler, og i den prosessen lager de illeluktende svovelforbindelser. Faktisk regnes belegg på tungen som en av de aller vanligste kildene til vond ånde som starter i selve munnen.
Derfor henger de to temaene tett sammen: skal du bli kvitt vond ånde, må tungen ofte med i regnestykket. Du kan lese mer om hele bildet under årsaker til dårlig ånde, og om hvordan vi jobber med det under behandlingen av dårlig ånde.
Hva kan du gjøre selv?
Heldigvis er vanlig tungebelegg enkelt å holde i sjakk med litt daglig stell:
- rengjør tungen forsiktig én gang om dagen, gjerne med en tungeskrape eller baksiden av tannbørsten
- begynn litt fram på tungen og jobb bakover, men ikke så langt bak at du brekker deg
- drikk rikelig med vann gjennom dagen, så munnen ikke blir tørr
- hold tennene rene med pussing og tanntråd, så det samlede bakterietrykket synker
Vær samtidig forsiktig: skrap mykt og ikke for hardt, slik at du ikke irriterer tungen. Glipper renholdet over tid generelt, bygger belegg og bakterier seg lettere opp – mer om det under uregelmessig tannrens.
Når bør tungen vurderes nærmere?
Vanlig belegg er ufarlig, men noen forandringer bør du få sett på. Ta kontakt med tannlege eller lege hvis du merker:
- belegg eller en flekk som ikke lar seg skrape eller børste vekk
- hvite eller røde flekker som blir værende over tid
- sår på tungen som ikke gror i løpet av et par uker
- vedvarende svie, smerte eller en kul i tungen
De fleste tilfeller er helt ufarlige, men forandringer som ikke gir seg, bør alltid vurderes av tannlege eller lege for å være på den sikre siden.
Kort oppsummert
Litt belegg på tungen er normalt og ufarlig. Blir det tykt eller misfarget, skyldes det oftest bakterier som får samle seg bakerst på tungen, gjerne i kombinasjon med tørr munn eller lite renhold – og det er en hyppig kilde til vond ånde. Daglig, forsiktig rengjøring av tungen hjelper de fleste. Belegg, flekker eller sår som ikke gir seg, bør derimot alltid vurderes av tannlege eller lege.
