Hva er egentlig plakk?
Plakk er ikke matrester, slik mange tror. Det er en biofilm – et tynt, klebrig lag av levende bakterier som fester seg til tennene og formerer seg. Filmen begynner å bygge seg opp igjen bare timer etter at du har pusset, og den dannes hos alle, hele tiden.
Bakteriene i plakket lever av sukker og stivelse fra det du spiser. Når de fordøyer dette, skiller de ut syre. Det er denne syren som angriper emaljen og over tid kan bli til et hull. Samtidig irriterer plakket langs tannkjøttkanten, og tannkjøttet svarer med betennelse. Plakk er altså den felles starten på de to vanligste tannproblemene vi ser.
Hvordan et hull starter i biofilmen
Et hull oppstår ikke plutselig – det er resultatet av mange små syreangrep fra den samme biofilmen, gjentatt dag etter dag:
1. Bakteriene spiser. Når du inntar noe søtt, omdanner bakteriene i filmen sukkeret til syre i løpet av minutter.
2. pH-en stuper. Syren senker surhetsgraden helt inntil emaljen, og overflaten begynner å miste mineraler – et usynlig, tidlig stadium.
3. Spyttet reparerer – om det får ro. Mellom måltidene bygger spyttet mineraler tilbake i emaljen. Spiser du sjelden søtt, vinner reparasjonen.
4. Balansen tipper. Kommer syreangrepene for tett, rekker ikke emaljen å hente seg inn, og tapet blir til slutt et synlig hull – karies.
Hvordan kjenner du igjen biofilmen?
Biofilmen er fargeløs og lett å overse, men du kan både kjenne og avsløre den:
- en matt, litt ru følelse når tungen glir over tennene mot slutten av dagen
- en svak gulhvit hinne du kan skrape løs med en negl ytterst på tannen
- tennene føles "glatte og rene" rett etter pussing – og litt loddne igjen noen timer senere
- farget belegg om du tygger en tablett som farger plakk på apoteket – en enkel egentest
Filmen blir tykkest og mest aktiv der den får være i fred: mellom tennene, langs tannkjøttranden og nede i dype groper og trange mellomrom. Det er nettopp på disse skjulte flatene de første hullene melder seg.
Når er plakket blitt mer enn et hverdagsbelegg?
Det daglige belegget rydder du selv, men noen signaler tyder på at bakteriene har fått overtaket – da er det lurt å la oss se på det:
- en hvit flekk eller matt felt på en tann som ikke pusses bort – et tidlig syreangrep
- en tann som begynner å ise på søtt eller kaldt
- et område langs tannkjøttkanten som forblir rødt og hovent dag etter dag
Slike tegn betyr at biofilmen allerede har begynt å løse opp emalje eller tære på tannkjøttet, og bør sjekkes før det utvikler seg videre.
Slik bryter du syreangrepet i hverdagen
Du blir aldri kvitt biofilmen for godt – men du kan forstyrre bakteriene ofte nok til at de aldri rekker å lage hull:
Forstyrr filmen morgen og kveld. To grundige pussinger med fluortannkrem river opp bakteriekoloniene før de blir tykke nok til å gi vedvarende syre.
Nå inn der syren samler seg. Tanntråd eller mellomromsbørste tømmer biofilmen ut av mellomrommene – nettopp de flatene der hull oftest starter.
Sult bakteriene mellom måltidene. Hver gang du spiser eller drikker noe søtt, får bakteriene ny næring til å lage syre. Færre småmåltider gir emaljen ro til å reparere seg igjen.
Ser vi tegn til at biofilmen har fått fotfeste, hjelper en tannrens deg i gang igjen, og på en undersøkelse peker vi ut akkurat de tennene der bakteriene jobber hardest – før de rekker å bli til karies.
