Hva er emaljeslitasje?
Emalje er det ytterste, hvite laget på tannen og kroppens hardeste vev. Den tåler tygging og daglig bruk i mange tiår – men den er ikke uslitelig. Når emaljen gradvis tæres eller slipes vekk, kaller vi det emaljeslitasje. Under emaljen ligger et mykere lag som heter dentin, og når dette blir blottlagt, blir tannen både mer følsom og mer utsatt.
Det viktigste å vite er dette: emaljen kan ikke gjenoppbygges av kroppen selv. Tapt emalje er tapt for godt. Derfor handler behandling først og fremst om å stoppe slitasjen og beskytte det som er igjen.
Hva sliter ned emaljen?
Slitasje kommer sjelden av én enkelt ting. Som regel er det et samspill av flere faktorer:
Syre fra mat og drikke. Brus, juice, energidrikk, sportsdrikk og sure godterier løser opp emaljen litt etter litt – særlig når du nipper ofte gjennom dagen.
Syre fra magen. Sure oppstøt, refluks eller hyppige oppkast kan tære på emaljen fra innsiden, ofte mest på baksiden av fortennene.
Tanngnissing og kjevepress. Sliper du tennene mot hverandre, slites tyggeflatene og kantene ned mekanisk over tid.
For hard pussing. Hard tannbørste og kraftig skrubbing – spesielt rett etter sur mat – kan slite på både emalje og tannhalser.
Et godt råd: vent gjerne en halvtimes tid med å pusse etter sur mat eller drikke. Da har spyttet rukket å nøytralisere syren, og emaljen er mindre sårbar for slitasje.
Tegn på at emaljen er på vei vekk
Fordi det er overflaten selv som tæres, viser de første tegnene seg i hvordan tennene ser ut og kjennes – ikke nødvendigvis i formen. Vanlige tegn er:
- tennene føles glattere og litt «vaskede», og kantene på fortennene blir tynne og gjennomskinnelige
- tennene ser gulere ut fordi det gulaktige dentinet begynner å skinne gjennom det tynnere skallet
- ising når du spiser eller drikker noe kaldt, varmt eller søtt
- små fordypninger eller blanke, utgravde groper midt på tyggeflatene
- matte flekker eller fortenner som virker mer gjennomsiktige mot tuppen
Selve ising-følelsen er et nært beslektet, men eget tema. Vil du lese mer om hvorfor tennene reagerer på kulde og søtt, finner du det under ising og sensitive tenner. Når slitasjen blottlegger tannhalsene nede ved tannkjøttet, henger det ofte sammen med eksponerte tannhalser.
Når bør du få emaljen sjekket?
Siden tapt emalje er borte for godt, er hele poenget å fange opp tæringen tidlig. Bestill time hvis du merker:
- ising som blir kraftigere, eller som melder seg ved stadig flere ting
- fortenner som blir tynne, gjennomsiktige eller flises i kanten
- tydelig gulere tenner, matte flekker eller utgravde groper
- sure oppstøt eller refluks som stadig kommer tilbake – det bør også følges opp av lege eller tannlege
Jo tidligere tæringen fanges opp, desto mer frisk emalje rekker vi å redde. Sterke, vedvarende smerter eller hevelse hører derimot ikke til emaljeslitasje og bør vurderes raskt.
Hvordan stopper vi slitasjen?
Fordi emaljen ikke kan gro ut igjen, handler alt om å bremse tæringen først – og deretter beskytte eller erstatte det som allerede er tapt. Hva som trengs, avhenger av hvor langt det har gått:
Stanse syren. Tidlig i forløpet kommer vi til kjernen i problemet med fluor som herder overflaten, sammen med konkrete råd om drikke, kosthold og pusseteknikk som beskytter den emaljen du har igjen.
Tette der dentinet ligger bart. Er emaljen helt borte på et område, kan en tannfylling dekke det blottlagte dentinet og dempe isingen.
Ta vekk det mekaniske presset. Bidrar gnissing til tæringen, ser vi på tanngnissing, og en bittskinne kan skåne den svekkede emaljen om natten.
Roe ned nervene i tannen. Er det selve isingen som plager deg mest, behandler vi ising i tennene for seg.
Det viktigste å huske
Emaljeslitasje er en kjemisk og mekanisk tæring av tannens ytterste skall – oftest drevet av syre over tid – og den emaljen som forsvinner, kommer ikke tilbake. Det fine er at selve prosessen kan stanses straks vi finner kilden til syren, og at det gjenværende skallet både kan styrkes og beskyttes. Lurer du på om emaljen din er i ferd med å tynnes, er en undersøkelse hos oss et trygt sted å begynne.
