Hva er tanngnissing?
Tanngnissing – på fagspråket bruksisme – er ufrivillig gnissing, skuring eller pressing av tennene. Det kan skje om natten (søvnbruksisme) eller i våken tilstand på dagtid, gjerne i konsentrerte eller stressede øyeblikk. Felles for begge er at musklene jobber uten at du tygger på noe – og kreftene som oppstår, er langt større enn ved vanlig tygging.
Mange oppdager det ikke selv. Det er ofte en partner som hører gnissingen om natten, eller tannlegen som ser typisk slitasje på tennene, før man selv kobler symptomene til vanen.
Hvorfor gnisser man tenner?
Bruksisme har sjelden én enkelt forklaring. Som regel spiller flere faktorer sammen:
Stress og indre uro. Anspenthet, bekymring og høyt aktiveringsnivå er blant de vanligste medvirkende årsakene – kjevemusklene «holder igjen» på samme måte som skuldrene spennes.
Søvn og oppvåkninger. Søvnbruksisme henger ofte sammen med urolig søvn og korte oppvåkninger, og kan opptre sammen med snorking og pustestopp.
Bitt og tyggeforhold. Et ujevnt bitt eller endringer etter tannbehandling kan bidra hos noen.
Stimulerende stoffer. Mye koffein, nikotin, alkohol og enkelte medisiner kan forsterke tendensen.
Henger søvnbruksisme sammen med kraftig snorking eller pustestopp om natten, bør også snorking og søvnapné vurderes – de to tingene opptrer ofte sammen.
Tegn på at du gnisser tenner
Du merker kanskje ikke selve gnissingen, men kroppen gir signaler. Vanlige tegn er:
- stiv, sliten eller øm kjeve – særlig om morgenen
- hodepine i tinningen når du våkner
- tenner som blir flatslitte, får sprekker i emaljen eller blir isende og følsomme
- knepping eller stivhet i kjeveleddet
- merker etter tenner langs kanten av tungen eller på innsiden av kinnet
Selve gnissingen er altså bare vanen – men kreftene den utløser, forplanter seg videre. De kan trette ut tyggemusklene og over tid irritere kjeveleddet (TMD). Kjenner du igjen flere av tegnene over, er det vanen det er verdt å gripe fatt i først.
Bør gnissingen din vurderes?
Gnissing er ikke akutt, men spor etter den på tennene er et tegn på at den har pågått en stund. Få det sett på dersom du merker:
- tenner som blir synlig flatslitte, avskallede eller sprukne
- stiv, sliten kjeve og hodepine i tinningen når du våkner
- knepping i kjeveleddet eller at kjeven låser seg ved gaping
- tenner som tåler kaldt og varmt stadig dårligere
Kommer det derimot brått – kraftig verk, hevelse i ansiktet eller feber – skyldes det neppe gnissing. Da ber vi deg ta kontakt samme dag.
Hva kan gjøres med tanngnissing?
Siden gnissing er en ufrivillig vane, går tiltakene ut på å fange opp kreftene før de når tennene – og samtidig dempe det som setter vanen i gang:
Bittskinne om natten. En tilpasset skinne legger seg mellom tannradene og tar imot trykket, slik at tennene gnis mot plast i stedet for mot hverandre. Dette er ofte førstevalget ved søvnbruksisme.
Bevisstgjøring og søvn. Å legge merke til vanen på dagtid, sammen med roligere kvelder og bedre søvnrutiner, kan dempe hvor mye musklene jobber om natten.
Oppfølging av følgene. Har vanen allerede gitt vondt i kjeven, ser vi på det under muskel- og kjevesmerter. Er tenner slitt ned eller sprukket, bygger vi dem opp igjen med tannfylling.
Vi starter alltid med en undersøkelse, der vi leter etter slitasjemønsteret som røper gnissingen, sjekker bittet og blir enige med deg om veien videre.
