Hva er en rutinekontroll – og hvorfor finnes den?
En rutinekontroll er ikke en behandling, men en systematisk gjennomgang av tenner, tannkjøtt og munnslimhinne. Hele poenget er å oppdage ting tidlig: et hull som så vidt har begynt, et tannkjøtt som er på vei til å bli betent, eller en fylling som har begynt å svikte i kanten.
De fleste tannproblemer utvikler seg stille i starten. Et hull mellom tennene gjør ikke vondt før det er blitt dypt, og tidlig tannkjøttsykdom gir sjelden mer enn litt blødning. Derfor handler kontrollen om å fange opp det du ikke kjenner – mens det fortsatt er enkelt og rimelig å gjøre noe med.
Hva ser tannlegen etter?
En kontroll er bredere enn mange tror. Vi går systematisk gjennom flere ting:
Hull og begynnende karies. Vi undersøker tyggeflater, mellomrom og tannhalser – og tar gjerne røntgen for å se det øyet ikke når.
Tannkjøttets tilstand. Blødning, hevelse og lommer langs tannkjøttranden røper begynnende betennelse.
Gamle fyllinger og kroner. Vi sjekker om kanter lekker eller om noe har sprukket, slik at det kan utbedres i tide.
Slitasje og bittforhold. Tegn på gnissing, ising eller skjev belastning forteller om noe sliter unormalt på tennene.
Munnslimhinnen. Vi ser også etter sår, flekker eller forandringer i munnen som bør følges opp.
Hvor ofte bør du komme?
Det finnes ikke ett svar som passer alle. Hvor ofte du bør inn, avhenger av din egen risiko:
- har du friske tenner og lav risiko, kan ett til to år mellom kontrollene være nok
- får du lett hull eller har tannkjøttsykdom, anbefaler vi tettere oppfølging
- ved munntørrhet, røyking eller mange fyllinger øker behovet for jevnlig sjekk
Vi setter intervallet ut fra hvor utsatt nettopp du er. Vil du forstå hva som påvirker det, kan du lese om kariesrisiko.
Vent ikke til neste kontroll hvis dette skjer
En rutinekontroll er planlagt forebygging. Får du derimot symptomer mellom timene, bør du bestille tid uten å vente på neste faste sjekk:
- tannverk som varer ved, eller som vekker deg om natten
- tannkjøtt som blør mye, eller en tann som har blitt løs
- en fylling eller krone som har løsnet eller knekt
Ved hevelse i ansikt eller hals, feber eller rask forverring bør du kontakte tannlege raskt – og ved pustebesvær eller hevelse mot øye eller svelg ta kontakt med legevakt.
Hva gjør vi videre etter en kontroll?
Kontrollen er utgangspunktet – det den avdekker, avgjør hva som skjer videre:
Friske tenner: finner vi ingenting å bemerke, avtaler vi bare når neste undersøkelse bør være.
Begynnende hull: et lite hull repareres enkelt med en fylling mens det fortsatt er smått, slik at det aldri rekker å bli til dyp karies.
Eldre fyllinger og kroner: ser vi tegn til lekkasje eller slitasje, planlegger vi en nærmere kontroll av fyllinger og kroner.
Tannkjøtt og renhold: ved begynnende betennelse går vi gjennom teknikk og vurderer en tannrens, så det ikke utvikler seg videre.
