Hva betyr kariesrisiko?
Karies oppstår ikke tilfeldig. Det er en balanse mellom krefter som bryter ned tannen og krefter som bygger den opp igjen. Når syre fra bakterier løser opp emaljen raskere enn spytt og fluor rekker å reparere den, taper tannen – og et hull begynner å danne seg.
Kariesrisiko er et uttrykk for hvor mye denne balansen tipper i feil retning hos akkurat deg. To personer med samme kosthold kan ha helt ulik risiko, fordi spyttmengde, tannstilling, tidligere fyllinger og vaner spiller inn. Derfor er risiko alltid individuell – og noe vi vurderer for hver enkelt pasient.
Hva øker risikoen din?
Flere forhold kan dra risikoen oppover. Ofte er det en kombinasjon, ikke én enkelt årsak:
Lite spytt. Spytt skyller bort matrester og nøytraliserer syre. Ved munntørrhet faller dette forsvaret, og risikoen stiger merkbart.
Hyppig sukker og syre. Det er antallet ganger du spiser og drikker noe søtt eller surt – ikke bare mengden – som teller mest.
Mange og gamle fyllinger. Kanter og overganger gir bakterier flere steder å feste seg, særlig der det er vanskelig å rengjøre.
Tannstilling og trange punkter. Dype groper og trange mellomrom er steder tannbørsten ikke når godt nok inn.
Sykdom og medisiner. Enkelte tilstander og legemidler reduserer spyttproduksjonen eller endrer kostholdet, og kan derfor øke risikoen.
Vil du gå dypere i de enkelte faktorene, kan du lese mer om plakk og bakterier, hyppig sukkerinntak og manglende fluor.
Tegn på at du kan være ekstra utsatt
Du kan ofte ane høy risiko selv, før et hull er stort nok til å gjøre vondt:
- du har fått flere nye hull de siste årene
- tennene føles ofte tørre, eller du er tørr i munnen om natten
- du drikker brus, juice eller kaffe med sukker gjennom dagen
- det blir lett sittende mat mellom tennene
- du ser hvite, matte flekker langs tannkjøttkanten – tidlig avkalkning
Når bør du få vurdert risikoen din?
Bestill en vurdering hos tannlege dersom du kjenner deg igjen i noe av dette:
- du får stadig nye hull til tross for at du pusser
- du har begynt på nye, faste medisiner og merker tørr munn
- du ser eller kjenner ising fra et nytt sted i tannrekken
Får du derimot vedvarende verk, hevelse eller feber, er det ikke lenger forebygging det handler om – da bør du kontakte tannlege raskt, og ved hevelse mot hals eller øye eller pustebesvær ta kontakt med legevakt.
Slik senker vi risikoen sammen
Det fine med kariesrisiko er at den kan endres. Mye av jobben gjør du hjemme, men vi kartlegger og skreddersyr tiltakene:
Kartlegging. Vi går gjennom kosthold, vaner, spyttmengde og tidligere hull, og avgjør om du har lav, moderat eller høy risiko.
Fluor i riktig dose. Ved forhøyet risiko kan vi anbefale sterkere fluortannkrem eller fluorlakk på klinikken.
Tettere kontroll. Er risikoen høy, kaller vi deg inn oftere på undersøkelse, slik at nye angrep fanges opp tidlig. Oppstår det likevel et hull, behandles det med en tannfylling mens det fortsatt er lite.
Egeninnsats som virker. Færre søte mellommåltider, fluor to ganger daglig og rengjøring mellom tennene flytter balansen tilbake i din favør.
