Hva er dyp karies?
Karies – eller hull i tennene – starter i emaljen og brer seg innover dersom det får utvikle seg. Når angrepet har nådd dypt inn i tannen og nærmer seg nerven, kaller vi det dyp karies. På dette stadiet er det ikke lenger bare et overflateproblem: bakterier og syre rekker helt inn mot den følsomme kjernen av tannen.
Forskjellen fra et lite hull er viktig. Et tidlig, overfladisk hull gir ofte ingen symptomer og er enkelt å reparere. Dyp karies sitter derimot tett på nerven – og det er nettopp derfor den både gjør mer vondt og krever mer av behandlingen.
Hvordan kjennes dyp karies?
Symptomene varierer fra person til person, men noen mønstre går igjen:
Ising og kuldefølsomhet. Tannen reagerer på kaldt, varmt eller søtt, og ubehaget henger gjerne igjen en stund etterpå.
Verk som kommer og går. En dump, bankende smerte – ofte verst om kvelden eller natten når du legger deg.
Vondt ved tygging. Trykk på tannen utløser en skarp eller murrende smerte.
Eller ingenting i det hele tatt – dyp karies kan utvikle seg stille, og oppdages da først ved undersøkelse eller på røntgen.
Når bør du ikke vente?
Noen tegn betyr at du bør ta kontakt med oss raskt – gjerne samme dag:
- hevelse i tannkjøtt, kinn eller ansikt
- feber sammen med tannverk
- smerte som ikke gir seg med vanlige smertestillende
- vond smak, eller verk som vekker deg om natten
Dette kan bety at betennelsen sprer seg. Brer hevelsen seg mot hals eller øye, eller blir det tungt å puste, kontakt legevakt umiddelbart.
Hva skjer hvis du venter?
Tannen reparerer seg ikke selv på dette stadiet. Lar du dyp karies stå, er det stor sjanse for at bakteriene når helt inn til nerven og gjør den betent – en tilstand som kalles pulpitt. Da blir smerten gjerne kraftigere og mer vedvarende, og betennelsen kan over tid utvikle seg til en abscess (verkebyll) ved tannroten.
Kort sagt: jo tidligere du kommer, desto enklere og rimeligere er behandlingen – og desto større er sjansen for å bevare tannen.
Hvordan behandler vi dyp karies?
Behandlingen avhenger av om nerven fortsatt er frisk. Vi undersøker tannen og tar som regel røntgen for å se hvor dypt angrepet går.
Frisk nerve: er nerven uskadd, fjerner vi det angrepne vevet og legger en tannfylling. Tannen er da som regel reddet.
Betent nerve: har bakteriene nådd inn til nerven, er rotfylling ofte nødvendig for å bevare tannen.
Akutte smerter: ved sterk verk eller hevelse kan du trenge en akutt time først, så vi får dempet plagene raskt.
Slik unngår du dyp karies
Fluor hver dag. Puss to ganger daglig med fluortannkrem, og la være å skylle med vann etterpå – da får fluoren virke lenger.
Mindre sukker mellom måltidene. Det er hyppigheten, ikke bare mengden, som driver kariesangrepet.
Regelmessig kontroll. Hull mellom tennene ser du ikke selv – de fanges opp på røntgen lenge før de blir dype.
