Hva er pustestopp i søvne?
Når svelget faller helt eller delvis sammen i søvne, blokkeres luftstrømmen. Pusten stopper i noen sekunder, oksygennivået synker, og hjernen reagerer med en kort vekkereaksjon for å åpne luftveien igjen – ofte med et gisp eller en kraftig snork. Så sovner du videre, uten å huske noe av det.
Når slike pauser kommer gjentatte ganger gjennom natten, kaller vi det søvnapné (obstruktiv søvnapné). Den vanligste formen skyldes at de øvre luftveiene gjentatte ganger faller sammen – ikke at hjernen "glemmer" å puste. Resultatet er at du aldri får sove helt i fred, selv om du ligger lenge i sengen.
Pustestopp er altså et alvorligere tegn enn vanlig snorking. Mange med søvnapné snorker kraftig, men ikke alle som snorker har pustestopp.
Tegn på pustestopp i søvne
Fordi du sover gjennom det meste, er det ofte sengepartneren som først legger merke til det. Vanlige tegn er:
- kraftig, ujevn snorking avbrutt av stille pauser
- synlige pustestopp som avsluttes med et gisp, en kvelningsfornemmelse eller en brå snork
- at du våkner brått, av og til med hjertebank eller følelse av å ikke få luft
- tørr munn, sår hals eller hodepine når du våkner
- hyppig vannlating om natten
På dagtid merkes det gjerne som uttalt trøtthet og en følelse av aldri å være uthvilt – fordi søvnen er oppstykket og urolig, selv etter en hel natt.
Når bør pustestoppene utredes?
Observerte pustestopp er sjelden noe man skal leve med ubehandlet. Ta dem videre dersom:
- noen har sett at du slutter å puste, blir blå om leppene eller gisper etter luft i søvne
- pausene er hyppige og avsluttes med kvelningsfornemmelse eller brå oppvåkning
- du allerede har høyt blodtrykk, hjerteplager eller diabetes – tilstander pustestopp kan forverre
- pustestoppene gjør deg så søvnig at du duppet av bak rattet eller i arbeid
Slutter noen å puste og blir liggende vanskelig å vekke, eller får akutte brystsmerter og sterk pustenød, ring legevakt umiddelbart. Ved gjentatte, men mindre dramatiske pustestopp er fastlegen rett vei inn til en søvnregistrering.
Hvorfor bør pustestopp utredes?
Hver pustepause gir et lite stressutslag i kroppen: oksygenet synker, og du rives ut av dyp søvn. Skjer dette titalls ganger i timen, natt etter natt, går det ut over både hvile og helse. Søvnapné kan bidra til høyt blodtrykk, dårligere konsentrasjon og økt risiko for hjerte- og karsykdom over tid.
Selve diagnosen stilles vanligvis gjennom en søvnregistrering i regi av lege. Derfor er det viktig å ikke avfeie kraftig snorking med pustepauser som "bare snorking" – det bør vurderes av helsepersonell.
Hva kan gjøres – og hvor passer tannlegen inn?
Målet med behandling er å hindre at svelget faller sammen, slik at pustestoppene blir færre og oksygenet holder seg jevnt natten gjennom. Hvilket verktøy som passer, avhenger av hvor mange og dype pausene er.
CPAP ved uttalt apné. Er pustestoppene mange og kraftige, er en pustemaskin (CPAP) ofte førstevalget. Den presser luft inn og holder luftveien åpen hele natten, og styres av lege – ikke av oss.
Snorkeskinne ved mild til moderat apné. Er pausene færre, kan en tilpasset snorkeskinne ofte være nok: den holder underkjeven frem så svelget ikke kollapser like lett. Dette er behandlingen vi som tannlege tilpasser og følger opp.
Tiltak som reduserer pausene. Sideleie, vektreduksjon der det er aktuelt og mindre alkohol om kvelden kan i seg selv senke antall pustestopp per time.
Skinne og søvnregistrering hånd i hånd. Vi vurderer om en skinne passer for nettopp dine pustestopp, og spiller på lag med legen som står for selve søvnregistreringen. Les mer om hvordan vi jobber med snorking og søvnapné, eller bestill en undersøkelse for en første vurdering.
