Hva er snorking egentlig?
Når du sovner, slapper musklene i svelg, gane og tunge av. Hos mange blir luftveien da litt trangere, og når du puster, settes det bløte vevet i bevegelse. Det er denne vibrasjonen – i den myke ganen, drøvelen og svelgveggene – som lager den karakteristiske snorkelyden. Jo trangere passasjen er, desto kraftigere blir gjerne lyden.
Snorking er altså i seg selv et tegn, ikke en sykdom. De aller fleste snorker av og til, for eksempel ved forkjølelse eller etter et glass vin. Det som er verdt å merke seg, er om snorkingen er jevn og lav, eller om den er høy, ujevn og avbrytes av stille pauser.
Hva gjør at man snorker?
Snorking handler om hvor lett luften kommer forbi i svelget. Flere forhold kan gjøre passasjen trangere:
Avslappet muskulatur i søvne. Tunge og gane faller lettere bakover når du ligger på ryggen, og særlig i dyp søvn.
Tett nese. Forkjølelse, allergi eller en skjev neseskillevegg tvinger deg til å puste gjennom munnen, noe som øker vibrasjonen i svelget.
Vekt rundt halsen. Ekstra vev i hals og nakke gjør luftveien trangere.
Alkohol og sovemedisin. Begge slapper av svelgmuskulaturen ekstra og forsterker snorkingen, særlig sent på kvelden.
Alder og anatomi. Svelgvevet blir slakkere med årene, og noen har naturlig en trangere svelgform, store mandler eller en lang drøvel.
Mange opplever også at de puster gjennom munnen om natten og våkner med tørr munn og sår hals – et vanlig følgesvenn til snorking.
Når er snorking bare snorking – og når er det noe mer?
Det viktigste skillet går mellom enkel, jevn snorking og snorking som er ledd i et mer alvorlig søvnpustingsproblem. Vær oppmerksom dersom snorkingen:
- er svært høy og forstyrrer andre i hjemmet
- brytes av pauser der pusten stopper, etterfulgt av et gisp eller en kraftig snork – et mulig tegn på pustestopp i søvne
- følges av at du våkner uthvilt-løs og sliten, eller kjenner deg trøtt på dagtid
- går sammen med urolig, oppstykket søvn og hyppige oppvåkninger
Snorking opptrer dessuten ofte sammen med tanngnissing om natten. Kjenner du igjen flere av disse mønstrene, kan det være lurt å få en faglig vurdering.
Når er snorkingen verdt en samtale?
Selve lyden er ufarlig, men disse trekkene ved snorkingen bør du ta videre:
- lyden er så høy at den vekker andre, eller at du selv flyttes til et annet rom
- den er ujevn og brytes av stille pauser før et gisp eller en kraftig snork
- den har tiltatt jevnt over måneder eller år, uten åpenbar grunn
- du har snorket lenge og merker at du er mindre opplagt enn før
Forteller noen at den jevne snorkingen din har begynt å brytes av pauser, bør lyden vurderes nærmere av lege eller tannlege. Da kan den ha gått fra ren støy til et tegn på at luftveien lukker seg.
Hva kan dempe snorkelyden?
Siden snorking handler om en trang passasje i svelget, går de fleste tiltakene ut på å gi luften bedre plass å strømme forbi. Mye kan du gjøre selv før det blir aktuelt med en skinne.
Gi luften fri vei. Sov på siden så tunge og gane ikke faller bakover, og hold nesen åpen med skylling eller behandling av allergi – jo friere passasjen er, desto mindre vibrerer vevet.
Demp det som slapper av svelget. Mindre alkohol de siste timene før leggetid, og forsiktighet med sovemedisin, gjør at svelgmuskulaturen holder seg fastere og lyden roer seg.
Snorkeskinne som åpner svelget. Holder lyden seg tross enkle grep, kan en tilpasset snorkeskinne føre underkjeven litt frem og gi svelget mer rom – nettopp der vibrasjonen oppstår. Det er her vi som tannlege kan ta tak i selve lydkilden.
En vurdering av lyden hos oss. Vi kjenner igjen forskjellen på den jevne snorkingen og den som skjuler pustestopp, og vurderer snorking og søvnapné under samme tema. Les mer om snorking og søvnapné, eller kom innom på en undersøkelse så hører vi på beskrivelsen din og ser an luftveien.
