Tannsmerter og infeksjon

Tannrotbetennelse – årsaker og tegn

Tannrotbetennelse er en betennelse i kjevebenet rundt rotspissen, og den oppstår nesten alltid fordi en infeksjon inne i tannen har fått spre seg nedover. Den kan komme snikende uten smerte, eller melde seg som kraftig verk og ømhet. Her ser vi på hva som ligger bak en tannrotbetennelse, hvilke tegn du bør kjenne igjen, og når den bør vurderes av tannlege.

Tannrotbetennelse – årsaker og tegn

Hva er tannrotbetennelse?

Helt inne i tannen ligger nerven, og fra den går rotkanaler ned til rotspissen – det punktet der tannroten møter kjevebenet. Når en infeksjon når helt ned hit og setter seg i benet rundt rotspissen, kalles det tannrotbetennelse (apikal periodontitt). Betennelsen sitter altså ikke i selve tannen lenger, men i vevet og benet som omgir rotenden.

Det er nyttig å skille dette fra en akutt pulpitt, som er betennelse i selve nerven inne i tannen. Pulpitt kommer som regel først; tannrotbetennelse er det som ofte skjer etterpå, når nerven har dødd og bakteriene fortsetter ut gjennom rotspissen.

Vanlige årsaker til tannrotbetennelse

En tannrotbetennelse skyldes nesten alltid at bakterier har fått tilgang til rotkanalen. De vanligste veiene dit er:

Ubehandlet dyp karies. Et hull som har fått utvikle seg, slipper bakterier helt inn til nerven. Dette er den klassiske starten – les mer om dyp karies.

En død eller betent nerve. Når nerven dør, blir rotkanalen et fristed for bakterier som arbeider seg nedover mot rotspissen.

Sprekk eller skade i tannen. En sprukket tann eller et tidligere slag kan gi bakterier en vei inn, selv uten et synlig hull.

Lekkende eller gammel fylling. Slipper kantene på en gammel fylling, kan bakterier sive inn under den og videre mot nerven.

Tidligere rotfylling som svikter. I noen tilfeller blusser en betennelse opp ved en rot som er fylt før, dersom litt bakterier er igjen eller har kommet inn på nytt.

Kliniske tegn – og hvorfor de oppstår

Symptomene henger tett sammen med mekanismen ved rotspissen, og nettopp derfor er de ofte annerledes enn ved et vanlig følsomt hull:

Ømhet ved tygging fordi vevet er irritert. Når benhinnen rundt rotspissen blir betent, gjør hver bitt-belastning vondt – tannen kan til og med kjennes litt forhøyet fordi vevet rundt den er hovent.

Dump verk uten temperaturreaksjon. Siden nerven inne i tannen som regel allerede er død, reagerer den ikke lenger på kaldt og varmt. Det som står igjen, er en jevn verking fra benet – et nyttig tegn på at problemet sitter ved roten, ikke i selve tannen.

Fistel som trykkventil. Bygger det seg opp puss, kan kroppen åpne en liten kanal (fistel) ut på tannkjøttet. Den letter trykket, og smerten kan derfor avta – men infeksjonen er like aktiv.

Helt taus i lange perioder. En kronisk apikal periodontitt kan stå i balanse uten plager og avsløres bare som en mørk sone rundt rotspissen på røntgen.

Slik bekrefter vi diagnosen

Fordi tegnene er så variable, hviler diagnosen på en klinisk undersøkelse mer enn på smerten alene. To prøver veier tyngst:

Nervetest (sensibilitet). Vi tester om nerven svarer på kulde eller en svak strøm. Uteblir svaret, taler det for at nerven er død – en forutsetning for apikal periodontitt.

Røntgen av rotspissen. Et bilde viser om benet rundt rotenden har begynt å brytes ned. Det er dette funnet som skiller en tannrotbetennelse fra en ren nervebetennelse.

Reager på tegnene – også de stille

Det tryggeste er en kontroll før noe verker, men siden tilstanden kan være taus, bør disse tegnene utløse en time uansett:

  • en tann som har vært øm å bite på over flere dager
  • vedvarende, dump verk i én tann og kjeven omkring
  • en gjentakende kul eller fistel ved en bestemt rot

Kommer det i tillegg en hovenhet i ansiktet, feber eller smerte som tiltar i løpet av timer, er dette noe vi vil se samme dag. Brer en hevelse seg mot øyet eller ned mot halsen, eller svikter pust og svelging, er det ikke lenger et tannproblem alene – da gjelder legevakt umiddelbart.

Hva skjer i benet hvis betennelsen får stå?

Så lenge bakteriene blir værende i rotkanalen, holder immunforsvaret på en konstant kamp ved rotspissen. Resultatet er ofte en langsom nedbryting av kjevebenet rundt roten – det vi ser som en voksende oppklaring på røntgen. Iblant kapsler kroppen prosessen inn i en rotspissgranulom eller cyste, som kan ligge stille i årevis uten at infeksjonen er borte.

Balansen kan tippe når som helst. Tar bakteriene overhånd, blusser betennelsen opp til en akutt dental abscess med puss, kraftig tannpine og hevelse. Og jo mer ben som er tapt rundt roten, desto dårligere blir prognosen for å beholde tannen.

Hvordan vi fjerner infeksjonen i rotkanalen

Behandlingen retter seg mot kilden inne i tannen, ikke mot symptomet. Standardløsningen er en rotfylling: vi renser ut det infiserte vevet, desinfiserer kanalsystemet og tetter det helt, slik at bakteriene ikke får komme tilbake. Når kilden er borte, leger benet rundt rotspissen seg som regel av seg selv over uker og måneder.

Verker det mye eller har det hovnet opp, kan vi avlaste trykket i en akutt tannlegetime før selve rotfyllingen. Holder ikke en vanlig rotbehandling, eller er roten allerede fylt fra før, vurderer vi det videre forløpet – og om tannen lar seg redde – som ledd i behandling av tannrotbetennelse.

Behandler justerer behandlingslampen over pasienten i tannlegestolen hos Tønsberg Tannlegevakt

Trenger du hjelp med tennene? Bestill time i Tønsberg